Vurdering og læring i dag

Sammenhengen mellom vurdering og læring blir sett på med helt andre øyne i dag enn for noen år tilbake. I “gamle dager”, og faktisk i temmelig stor grad også i dag (som jeg vil vise et eksempel på litt senere i innlegget), var vurdering noe som ble gjennomført for å få et målbart resultat. Vi hører i dag om begrepene formativ – og summativ vurdering, og tidligere var det i aller høyeste grad summativ vurdering som var gjeldende. Summativ vurdering vil si at man etter en viss periode (etter et tema, etter et semester, etter endt skolegang osv.) testes, slik at det er mulig å lese målbare resultater – elevene blir da vurdert etter disse resultatene. I motsetning til formativ vurdering hvor det blir gitt underveisvurdering. Summativ vurdering gir ingen mulighet for eleven å kunne forbedre seg under denne perioden, og det er i stor grad hukommelsen som testes. I dette tilfellet er det slett ikke sikkert at eleven har videre forståelse i emnet, men kan kun svare på det som står i boka eller den rent tekniske metoden for å gjennomføre en operasjon. Det er lett å ende opp med "teach to test" hvor det legges mest vekt på å komme gjennom pensum, og det på en slik måte at elevene kan score høyt på standardiserte tester.

Over til eksempelet jeg nevnte ovenfor: Min datter går i tiende klasse, og jeg har spurt henne om hvordan praksisen er i hennes klasse. Hun kunne  fortelle at i all hovedsak var det summative vurderinger de fikk. Prøver ble gjennomført etter hvert emne, og det var ikke noe problem å finne svaret direkte i læreboka – altså er det hukommelsen som blir testet her, og ikke den fulle og hele forståelsen av emnet. De har akkurat levert særemne, og den ble levert inn for kommentar én gang før det ferdige resultatet skulle inn, og det var nok omtrent den eneste gangen i løpet av ungdomsskolen hun har fått formativ vurdering. Hun har sett fordelen med vurdering underveis i arbeidet, så hun bruker i stor grad meg som vurderer.

Etter at Kunnskapsløftet ble innført i 2006, og sammenhengen mellom undervisning og vurdering fikk et større fokus. Nå er heldigvis tanken i veldig mye større grad at man skal fokusere på formativ vurdering i undervisningen. Formålet med formativ vurdering, er at elevene skal forstå det de lærer, og klare å sette kunnskapen inn i en større sammenheng. Det er mange hjelpemidler tilgjengelige for lærere, blant annet har Utdanningsdirektoratet på sine sider skrevet mye om vurdering. På disse sidene finner man tips og råd til hvordan man kan tenke, og hvordan man kan jobbe for å få best mulig Vurdering FOR læring. Det kan nok være en del mer tidkrevende å vurdere underveis, og la elevene få tilbakemeldinger på arbeidet sitt, slik at de har tid og mulighet til å forbedre seg. Men det er her da viktig å huske på at det finnes mange måter å drive formativ vurdering på – det er ikke nødvendigvis slik at læreren må samle inn f.eks faktateksten, lese og kommentere den før han/hun leverer tilbake til eleven. Vi kan også benytte oss av kompisvurdering (to og to elever bytter arbeider), det kan være ei arbeidsgruppe som vurderer hverandres arbeider, og elevene kan vurdere selv. I dette siste alternativet er det da ei forutsetning at elevene kjenner målene og kriteriene for oppgaven – det er en stor fordel om de også har deltatt i utformingen av disse.

Denne videoen viser hvordan man på en enkel måte kan lage digitale egenvurderingsskjema for elevene

Personlig har jeg gode erfaringer med formativ vurdering. Da jeg gikk lærerutdanningen, hadde jeg en engelsklærer som var veldig god på dette. Vi måtte levere flere “drafts” til alle innleveringer vi hadde, så vi fikk alltid to eller tre underveisvurderinger før vi tilslutt leverte inn sisteutkastet. Alle studentene hadde også en loggbok som vi leverte inn til lærer hver uke. I den vurderte vi oss selv ifht arbeidsinnsats, forståelse av stoffet vi jobbet med osv. Læreren kommenterte det vi hadde skrevet og veiledet oss videre. Noen ganger kunne hun komme med råd hvordan vi kunne gå veien videre på best mulig måte, andre ganger kunne hun stille oss spørsmål som gjorde at vi selv reflekterte oss frem til den veien som passet best for hver enkelt av oss for å nå målene som var satt. Dette var en ganske tidkrevende prosess, både for lærer og student, men det var absolutt verdt det. Oppgavene jeg leverte i engelsk, var de oppgavene jeg følte meg tryggest på å levere fra meg under hele utdanningsløpet.  

Det er ønskelig at elevene føler at de kommer seirende ut av læringen, og at de kommer i mål. Formativ vurdering kan hjelpe dem å nå dette målet.

Strindheim og Rosenborg er henholdsvis en barneskole og en ungdomsskole i Trondheim Kommune. Elever fra Strindheim begynner på Rosenborg når de skal over til ungdomsskolen. Begge disse skolene har lærere som jobber konsekvent med Vurdering FOR læring, og denne sida Undervisningsdirektoratet har lagt ut, gir oss et grundig innblikk i hvordan de går fram. Vi får også lese positive og negative erfaringer fra både elever og foreldre i forhold til denne måten å organisere undervisning og vurdering på. Det er en stor fordel at elevene er kjent med denne måten å jobbe på når de kommer på ungdomsskolen. Det kan derimot by på problemer om de kommer til en lærer/ungdomsskole som ikke jobber etter denne metoden, da kan de oppleve en tilbakegang fordi de er så vant med underveisvurderinger.

Riktig form for undervisning og vurdering resulterer i høyere kompetanse (forståelse) hos elevene. For å se de forskjellige gradene av kompetanse, kan vi se på Blooms taksonomi. Bloom lagde seks nivåer fra nederst til øverst, for å kartlegge forskjellige grader av faglig forståelse.

- evaluere

- syntetisere

- analysere

- anvende

-forstå

- vite

De tre nederste nivåene er kategorisert som lavere ordens forståelse, og de tre øverste nivåene som høyere ordens forståelse.

Bloom’s taksonomi med de seks nivåene innerst

Et overordnet mål som lærer må være å få til å legge opp undervisningen slik at de aller fleste elevene sitter igjen med høyere ordens forståelse.

Å operasjonalisere vil si å gjøre teoretiske begreper om til målbare størrelser – det vil si at læreren bryter læreplanen ned til mindre biter. En ganske tradisjonell variant av operasjonalisering er å finne et overordnet helhetsåmål, dette går så via delmål til arbeidsmål. Begrepene i lærerplanen gjøres også om fra abstrakt til konkret. En annen måte å operasjonalisere på, er å benytte seg av “Big Ideas” metoden – dvs. å gruppere flere mål rundt en samlende idé og å integrere grunnleggende ferdigheter. En del lærere kvier seg nok for å sette i gang med vurdering for læring, for det er ikke gjort i en håndvending å endre sine arbeidsmetoder. Det er en klar fordel om hele skolen jobber etter denne metoden, for da er det lettere å ha noen å støtte seg til. Om det er flere som operasjonaliserer læreplanen sammen, ser man nok flere aspekter og forslag til mål enn om man sitter alene med det. Og om man starter med det tidlig i skoleløpet, blir også elevene drillet i denne måte å vurdere på, og da vil mye av jobben allerede være gjort.

Store endringer tar tid, men etterhvert vil nok denne formen for undervisning bli innarbeidet, og Vurdering FOR læring heller er regelen enn unntaket.